Nå har jeg fått lagt ut bilde av meg selv, slik at dere alle kan se hvem jeg er. Tenkte nå å fortelle litt om min første høstferie. Denne var sammen med min matmor, og vi var på besøk hos bestemor og bestefar i Kvina. Hele ferien var egentlig et eneste stort mareritt for min del. Det startet med at når vi skulle reise, så puttet matmor meg ned i reisebagen min. Og dette var jo greit, for det er den jeg fraktes i når jeg skal noe sted. Men når vi hadde kjørt bil i ca 40 min, begynte plutselig bagen min å svaie fra side til side.. Vi var på en BÅT. Og der lå jeg i bagen min og ble ganske så dårlig. Håper matmor husker å ta meg opp av bagen neste gang....
Når vi da kom frem til Kvina møtte jeg ei av jentene fra klassen, og dette var hyggelig :) Vi så tv på kvelden og koste oss sammen. Det var veldig greit å ha noen kjente der, for det var jo første gang jeg var der. Bilde av oss kommer kanskje etter hvert(matmor må ha tillatelse først). Men dagen etter var jeg fortsatt veldig dårlig etter å ha vært på båt for første gang i mitt liv, så resten av tiden vi var i Kvina tilbragte jeg i senga mi...
Hyggelig ferie hva?
Men nå kommer den delen av høstferien som virkelig ble et mareritt, eller et H..V.... som min matmor ville sagt. HJEMTUREN!
Det startet med at matmor som vanlig la meg i reisebagen min. Men da hun skulle pakke meg i bilen vi skulle reise med, la hun meg i TAKBOKSEN.... HALLOOOO!!!
Så startet turen. Etter 10 min med kjøring på veien, skulle vi ombord på en ferge. Jeg skjønte fort at dette ikke var den ferga som normalt gikk på denne strekkninga, for jeg hørte stemmen til matmor inne fra bilen som sa: Å HERREMIN.. Skal vi reise med den gamle holken der??? Den klarte jo ikke å legge til kai engang.. Jeg ble litt engstelig der jeg lå blandt alle pakkenellikene oppi takboksen. Men jeg tenkte at jeg nok snart ble tatt ut av bagen å da fikk være sammen med de andre. Men NEIDA...
Matmor "glemte" meg nemlig der i takboksen, mens hun selv gikk et annet sted. VRÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆL.
Denne "ferga" begynte etter hvert å gå fra kai, og tankene mine begynte å svirre: Tenk om denne skuta går ned? Kommer noen for å redde meg da? Blir jeg å drukne? Kan noen hjelpe meg? HALLOOOOOOO!!
Ingen svar...
Etter noe som virket som en evighet hørte jeg igjen at dørene på bilen gikk opp, og stemmene til menneskene nådde mitt øre. Det var godt, da kunne vi komme oss videre. Det begynte egentlig å bli ganske så kaldt i denne boksen jeg var innestengt i. Jeg tenkte på matmor som fikk sitte inne i den gode varme bilen. mens her lå jeg!
Etter ca 30 min kjøring, merket jeg at bilen stoppet igjen. Jeg hørte stemmen til mannen som kjørte bilen si: HERREG..! Nå blir det vel å kjøre i 50 gjennom hele denne tunnelen..
Jeg hørte på stemmen hans at dette IKKE var bra. Skjønner de ikke at jeg blir engstelig her jeg ligger? tenkte jeg. Men nei.. Ingen kom for å redde stakkars meg.
Så satte bilen seg i bevegelse igjen, og glad var jeg for nå tenkte jeg at vi snart måtte være fremme. Det begynte nemlig å bli ganske tomt for luft inni denne boksen.
Når vi så hadde kjørt i ca 3 min, ble jeg plutselig kastet rundt inni boksen. Bilen hadde plutselig bremset hardt og svingt til høyre. Så hørte jeg stemmen til mannen si en masse ord som ikke egner seg for slike små ører som mine. Jeg hørte matmor og søstra hennes le voldsomt, mens mannen kjeftet noe voldsomt. Jeg skjønte at han var irritert for noe ja. Det hadde alle i mils omkrets skjønt, om de hadde hørt han da.
Bilen fortsatte å rulle avgårde og etter ca 1 time, stoppet den endelig og jeg skjønte at vi var fremme :)
Men så kom det siste slaget! UPS.. Hvor er nøkkelen til takboksen? hørte jeg mannen si. Finner du ikke nøkkelen? sa matmor. Jeg kjente at nå tåler ikke nervene mine mer av denne ferien. FÅ MEG UT HERFRA!!!!
Men så plutselig ble boksen låst opp, og matmor tok meg ut og bar meg inn i varmen. Der tok hun meg ut av bagen og jeg fikk sitte sammen med henne å se på tv og varme meg resten av den kvelden :)
Så dere forstår at denne høstferien har vært et mareritt for min del.. Gleder meg kjempemasse til skolen starter igjen slik at jeg får se ungene og lære mer spennende ting.
Natta alle sammen. Klem fra Rasmus.
